FN-sporet i norsk utenrikspolitikk

Artikkelens første del viser hvordan FN blir representert på to forskjellige måter i norsk utenrikspolitisk debatt: den ene side pragmatisk, som legitimeringsarena for ført politikk, og annen ideologisk, alternativ til Nato-orientert politikk. Spenningen mellom de kommer tydelig frem idet begrepet «FN-sporet» ble vanlig ordskifte omkring Irak-krigen (2003), umiddelbart brukt begge måter. Del at det kun er offentlig politisk diskurs representeres disse måtene; diplomatisk bare representasjonen forekommer. tre, normativ, et dobbeltangrep ideologiske av FN. Første ankepunkt generelt forsvar pragmatisme en avvisning ideologi utenrikspolitikken. Andre konjunkturavhengig pragmatisme; internasjonal orden tiltagende grad domineres stormaktkonfrontasjonen USA Kina, utfordringen Norge nå å kjempe mest mulig politikk avgjøres multilateral sammenheng. Hva slags sammenheng dreier seg om, underordnet. Jeg konkluderer med grunn betydningen FN-sporet Nato-orientering stadig mer marginalisert betydning debatt, nemlig slik posisjon fremstår rigid derfor ubrukelig. Abstract in English:The UN Track Norwegian Foreign PolicyThe first part of the article discusses how two representations have traditionally vied with one another public debate. One is pragmatic and accentuates UN’s role as a consensus-creating legitimating force foreign policy. The other ideological an alternative focus NATO. Since Iraq War 2003, concept “UN track” policy has lent itself both usages. While representation was quite widespread debate on left Labour Party further leftwards, it now only be found very political spectrum. As demonstrated second article, diplomatic discourse, represented terms only. third normative celebration waning UN. Two reasons are given. Firstly, principle, approach making superior that increases room manoeuvre. Secondly, related conjuncture present-day international relations, which seeing resurgence great-power rivalry, small power like Norway vested interest maintaining much multilateralism possible. general phenomenon takes precedence over what particular form takes.